Marokko, eit livleg land i Nord-Afrika, har ei rik historie som vev saman gamal tradisjon med moderne framsteg. Som ein av dei mest progressive og mangfaldige økonomiane i regionen har Marokko sett betydeleg vekst i forretningslandskapet. Sentralt til denne økonomiske utviklinga har vore utviklinga av det marokkanske skattesystemet, som har gjennomgått store endringar for å tilpasse seg til dei dynamiske behova til økonomien og samfunnet.
Tidleg Skattesystem
Opphavet til det marokkanske skattesystemet kan spores tilbake til førekolonielle tider, der uregelmessige skattesystem vart brukt basert på lokale skikkar og praksisar. Inntoget til den franske Protektoratet tidleg på 1900-talet markerte byrjinga på eit meir strukturert skattesystem. Administrasjonen innførte ei rekke skattar, inkludert inntektsskatt, eigedomsskatt og tollavgifter.
Reformer etter Sjølvstende
Etter å ha oppnådd sjølvstende i 1956, gjennomførte Marokko omfattande skattereformer for å byggje ein sjølvforsynt nasjonal økonomi. 1960- og 1970-åra så etableringa av eit sentralisert skattesystem, der betydelege reformer vart innført for å effektivisere skatteadministrasjonen og betre overhaldet.
I denne perioden fokuserte regjeringa på å utvikle infrastruktur, auka utdanning og fremje industriell vekst, noko som krevde eit solid skattebyggverk. Følgelig vart inntektsskatt, selskapsskatt og merverdiavgift sentrale søyler i det marokkanske skattesystemet.
1980-åra og Strukturjusteringsprogram
1980-åra markerte ei krevjande periode for Marokko, der økonomiske vanskar tvang regjeringa til å godta Strukturjusteringsprogram (SAPs) under leiing av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdsbanken. Desse programmene krevde breiare skattereformer retta mot å auke inntektene til det offentlege, redusere budsjettsvikt og fremje økonomisk stabilitet.
Viktige endringar i denne perioden inkluderte utviding av skattegrunnlaget, forbetringar i skatteinnkrevinga, og innføringa av nye skattar, som den yrkesmessige skatten og den urbane skatten. Merverdiavgiftsystemet vart òg restrukturert for å oppmuntre til større forretningsoverhald og auke statens inntekter.
1990-åra og tidleg 2000-talet: Modernisering av skattesystemet
Inn i 1990-åra heldt Marokko fram sitt arbeid med å modernisere skattesystemet for å fremje økonomisk konkurranseevne i ei stadig meir globalisert verd. I 1996 vart det vedtatt omfattande skattereformer for å forenkla skattelova, redusere marginale skattesatsar og gjere systemet meir rettferdig.
Ei av dei mest merksemdsverdige endringane i denne perioden var innføringa av Taxe Professionnelle (Yrkesmessig skatt), som erstatta den gamal patente-skatten. Vidare spelte gjennomføringa av eit meir avansert merverdiavgiftsystem og innføringa av nye insentivar som rettar seg mot å tiltrekke utanlandske investeringar ei viktig rolle i å integrere Marokko i den globale økonomien.
Nylege skattereformer: Oppmuntring til investeringar og vekst
Dei siste tiåra har Marokko halde fram med sin målretta tilnærming for å finpusse skattelova, med det primære målet å fremme investeringar, skape arbeidsplassar og sikre berekraftig økonomisk vekst.
I 2018 lanserte regjeringa eit omfattande skattereformprogram som var i tråd med sin utviklingsplan for 2018-2021. Reformene fokuserte på å auke rettferd og gjennomsikt, minimere skatteunndraging, fremje digitalisering i skatteadministrasjonen, og gi insentivar til oppstartsbedrifter og småbedrifter.
Nylege justeringar inkluderer reduksjonar i selskapsskattesatsar for visse bransjar, særleg dei som bidrar til teknologisk innovasjon og grønn energi. Vidare vart skattebrakettane for personleg inntekt justert for å gi lettelser til middelklasseinntekter, noko som reflekterer regjeringa si forplikting til rettferdig økonomisk utvikling.
Frådlasting av den marokkanske skattelova: Nøkkelendringar gjennom åra
– Marokkansk Skatteadministrasjon
– Det marokkanske parlamentet
– Økonomi- og finansministeriet i Marokko
– Marokkansk institutt for utvikling av skattestudiar
– Direktoratet for skattar i Marokko